Bildet lånt fra google |
Det er jo helt utrolig. Når man som voksen faktisk presterer å mobbe andre voksne. Synes noen det er rart at barn og unge mobber da? Enkelte har jo gode lærere i hjemmet, og får det "inn med morsmelka".
-Hvem er dere mobbere? Hetsere? "Bedre-enn-alle-andre"?Hva lærte dere selv hjemme? Klarer dere ikke la andre mennesker bare være? Må dere til enhver tid dele deres slemme, sårende kommentarer til alle og enhver? Er dere nødt å knuse et annet menneskes stolthet, uten å vite om "skyteskiven" egentlig har noe stolthet i det heletatt?
Var dere slik i ung alder og? Ble dere selv mobbet, så det er på tide å ta igjen på noen som er svakere enn dere selv?
Hva er det som beveger seg i hodene deres? Hva slags fryd er det å se et annet menneske bli såret og knekt av nettopp det du sier og mener? Er det så viktig å få ytret sine egne meninger?
Det dere kanskje ikke tenker over, er at det er ikke dere som er sterke. Dere er svake! Dere er de svakeste med minst selvtillit. Og dere tåler ikke at andre har mer, og derfor må dere ødelegge nok slik at dere tror dere er på topp hele veien.
Dere latterliggjør dere selv,vet dere det? Det å stadig kommentere alt det andre gjør, som faktisk kanskje er bedre enn det du som mobber noen gang har oppnådd? Hvorfor ikke bare la være å si noe, om ikke man kan være hyggelig?
Dere burde skamme dere!
~Pauline
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar