Ikkesant, og hva skjer igjen etter en lang stund uten blomstring? Utslett... PÅ HÅNDA! Kom da jeg en periode bare strikket med ullgarn, forsvant plutselig og kom tilbake som en eksplosjon! Liker så lite slike ille greier asså. Men mannen hadde fått en typ varmecréme av kameraten sin... med Aloe Vera og Eucalyptus. Fy fabian så deilig den crémen er. Jeg slipper å KLØ iallefall.
Så ille... våkne på natten av at man klør helt hinsides og vet så utrolig godt at det absolutt ikke er bra for noe, å klø opp hele overflaten på handa.
Gosh, merker jeg er skikkelig slet'n nå. Vært ute og smurt en vegg med visir... årets første solbrenne har jeg fått og! Sitter med den følelsen nå, at jeg ikke får gjort ferdig veggen idag. Vi (les mannen) laget ny spalje-vegg som var--- litt mer en vegg enn det vi hadde da vi kjøpte huset. Rehab-houses shure knows how to take our time.
Så kommer mannen hjem og inn på kjøkkenet til meg og sier:
Mannen: Tenk om noen hadde tilbydt oss det dobbelte av huset vårt mot at vi bare flytta...
Meg: Hadde ikke skjedd.
Mannen: Men tenk om da!
Meg: Jeg hadde ikke solgt.
Mannen: Vi hadde flytta opp til mamma og pappa---- De hadde latt oss ta over huset.
Meg: Okay da.
Barndomshjem er så viktige!!!!
 |
| Barndomsveien. |
Tenk å bli så knyttet til noe da? Goshamei! Tror aldri jeg har vært så knytt til et hjem ever som jeg er til dette huset... veggene.... Men det er nok fordi det ligger så mye av oss i det. Det er vårt arbeid som ligger i hvert rom. Våre drømmer om å gjøre det perfekte reno-huset til vårt drømmehus. Det tar sin tid, men herremin, som jeg elsker hjemmet vårt.
Jo.... det første hjemmet mitt. Blokka på Alvim. 3.etasjen. Elsket den. Husker enda den forferdelige sommerdagen vi flyttet derfra. Jeg var jo Alvim-jente så det holdt. Glem de kjolene og de museflettene æ gett. Gi meg pigg og rottehale som nabogutten har og come on! Det lange håret var PAIN! Min mamma var nok aldri så bortskjemt med å få på meg kjoler og slikt. Men tror hun var veldig fornøyd den dagen jeg bare ELSKET den hvite kjolen med røde hjerter... en slik hvor skjørtet lå flatt ut når man snurret fort-fort rundt. Da var jeg jentete. Elsket den kjolen... Elsket den "lille" leiligheten med to soverom hvorav min eldre bror og jeg delte det ene. Der det var buet døråpning mellom gang og stue og stuen og kjøkkenet. Der jeg vant med å få sommerfugl-tapet på soverommet.. blå, men likevel, sommerfugler. De røde skapdørene på kjøkkenet som garantert var plassbygde, og etter de ble malt, smakte av en eller annen grunn nugattien ENDA bedre... det var da Nugattien var i pappboks med papplokk som alltid var dynkvått av olje.
Jeg husker så godt den sommerdagen da vi satt i bilen til nabodamen som kjørte oss til vår nye leilighet i byen... I BYEN! VAR MAMMA BLITT GÆ'ÆRN? Blokka vår ble mindre og mindre.. helt nederst i veien da bilen svingte til høyre og blokka ble borte... kunne jeg nesten ikke vente med å komme frem til denne nye leiligheten... og selvfølgelig til sykkelen min! Jeg dro HJEM. Syklet det fortsete jeg bare orket rett tilbake til gata vår. Må smile når jeg tenker tilbake.. Smil med en liten svi i øyet.
Ille mye på hjertet idag merker jeg. Blir nok sånn innimellom. Vel, ha en fin kveld.
Klem
Pauline
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar