Et ord... et begrep jeg ikke hadde noe bekjentskap til før det smalt i meg den natten jeg fikk min førstefødte. Den følelsen av å være hjelpesløs om noe skulle skje den lille skapningen jeg plutselig elsket høyere enn alt på jord, den lille pjokken som lå ved min side som jeg egentlig bare ville ha inn i magen igjen, hvor jeg kunne beskytte ham av hele meg. Alle de tanker som kom og gikk, bekymringer, nervøsitet og sorg, lykkerus og himmelsk glede... og alt samtidig? Hva hadde skjedd med meg?
Jo... jeg følte morskjærlighet... den ubeskrivelige følelsen man blir velsignet med når man blir velsignet med et barn.
Jeg tror jeg var forberedt på det meste, til og med at jeg kunne dø. Det av den grunn at min kjære mormor stadig sa; Staaakar Pøllina. Hihi... det gjorde ikke at jeg gledet meg akuratt.
Asså... i armene mine hadde jeg for meg verdens mest perfekte skapning, og det fantes fra nå av bare én mann i mitt liv; Dennis Alexander. Med sine store brune øyne kunne denne lille gutten smelte meg helt, hvilket han gjorde.
Vi ble tidlig alene min lille og meg. Det ble vel da slik at denne morskjærligheten ble enda sterkere og vi fikk enda sterkere bånd.
I en alder av 3 år, fikk han bonuspappa som bare er pappa i ordets rette forstand, og vi har med årene utviklet oss til å bli en liten familie, med en liten pjokk til som vekker disse følelsene ekstra. Dennis blir 11 år.. har tatt buss alene til mormor for første gang alene mens mamma sto pal i tlf fra vi skiltes til han var fremme, en twitterkonto hvor han får følge alle sine forbilder og kamerater..
Kalle-mann min på snart 4 har alt hatt sitt første kinobesøk, og viser klare tegn på å bli en svært selvstendig kar. Og her sitter mamman som faktisk nå forstår sin egen mors ord;
Våre barn er kun til låns.
Og jeg må si.. jeg nyter dette lånet. Jeg ellsker å være mamma. kosemose barna mine og fortelle de hver kveld og så ofte jeg kan ellers at jeg elsker de mest av alt og at de er mitt alt. For jeg kjenner denne ekstreme skremmende deilige følelsen vi alle kaller
~Morskjærlighet ~
Og jeg elsker den.
Klem
Pauline
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar