~Nå var du inni hodet mitt ~

Ja, det høres skummelt ut, men jeg kan berolige med at det ikke er så skummelt som det høres ut som. 

Som mange vet, jobber jeg på Kremmerhuset, og jeg er litt drøyt interessert i interiør. Den deilige følelsen av å kunne la kreativitet leke med alt jeg selv vil ha, men ikke kan... Det er så deilig å kunne hjelpe folk se nye løsninger, kombinasjoner, fargesammensetninger og stilarter de ikke har "turt prøve -kunnetnoe om eller forstått noe av" tidligere. For interiørverden er faktisk slik du vil den skal være. Den vil du skal finne D-I-N stil. Det finnes mer enn drivved, pastell og sort-hvitt.

Idag kom ei herlig dame inn, vi hilste og hun tittet litt... jeg spurte om jeg kunne hjelpe henne, men svaret var; nei... jeg leter etter noe jeg ikke vet hva er.

Etter en liten titt til, spurte jeg om hun var sikker jeg ikke kunne iallefall prøve?

Hun forklarte meg hva hun hadde... og at hun ikke visste hvordan hun kunne forklare hva hun så for seg. Så snakket vi litt rundt stilarter, blomster, farger, og da jeg dro frem en blomsterpotte, fikk hun tårer i øynene, og utbrøt; DER ER DEN!

Jeg ble så glad på hennes vegne at jeg nesten fikk det selv der jeg kom gående med potten.

Det er lenge siden jeg har opplevd en så fornøyd dame. Så overlykkelig for hjelpen jeg kunne gi.

På vei ut sier hun smilende:

~Nå var du inni hodet mitt, og det likte jeg så godt! At du faktisk kunne være mine tanker å finne

 d-e-t jeg ville ha.~

Og bare hun kunne visst hvor mye de orda gav meg!

Klem

Pauline